Dødelighet – Sverige vs Norge

Hvis man sammenligner bare Norge og Sverige isolert sett, og ingen andre faktorer enn tiltak fra myndigheter blir vurdert, så kan det absolutt virke som Norge har gjort noe riktig, som Sverige ikke har gjort. Men sammenligne Sverige med Nederland, Irland, England osv, så får man et helt annet inntrykk, da kan det heller virke som at tiltakene de har gjort i disse landene ikke har hatt noen effekt, og i flere tilfeller heller at Sverige har gjort noe riktig. Da må det også mer til for å forklare hva som har skjedd og hva som ligger bak forskjellene.

Bilde hentet fra Ivor Cummins sin video.

Det burde være lett å forstå at dette ikke er så enkelt å finne ut av og at det sannsynligvis er mange ulike grunner som ligger bak disse fenomenene. Sammenligner man Sverige med Storbritannia så ser det vel ikke ut til at all nedstengningen i England hadde noen effekt?

Så, hvorfor har Sverige hatt høyere dødelighet enn Norge?

Flere forskere har funnet ut at dette kan komme av noe som i forskningpapirer har blitt omtalt som “dry tinder”.
Sverige har ligget langt under sitt eget gjennomsnitt i dødelighet rett FØR corona, dermed har de hatt mange eldre personer som dessverre har vært ekstra sårbare/i risikogruppe/døden nær. I Norge har vi hatt normal dødelighet for Norge, før corona, derfor har vi “vert heldige” og ikke blitt like hardt rammet, siden vi ikke har hatt like mange som har vært ekstra sårbare/i risiko. Man kunne også sagt at de har vært mer heldige i Sverige, med at de hadde eldre som fikk leve litt lengre enn de normalt vill gjort, før corona.

Disse grafene illustrerer dette fenomenet: (OBS! Husk at dødsfall i Norge og Sverige er dødsfall MED positiv PCR test, UAVHENGIG av dødsårsak, så det kan være enda flere fenomener bak tallene.)
1. Nedgang i dødsrate før covid-19 pandemi
2. Ekstra oppgang i dødsrate ved inntreff av covid-19 pandemi.
3. Normal dødelighet i Norge og Finland både før og under pandemien.

Kilde
Kilde: mortality.org

Forskning rundt dette temaet:

“16 Possible Factors for Sweden’s High COVID Death Rate among the Nordics”
https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3674138
(I dette dokumentet blir tiltak og nedstengninger fra myndigheter kun regnet som “plausible”, og havner på 16. plass som minst signifikante årsak. Finnes det forskning som viser at tiltakene har stor positiv effekt? I så fall, ta gjerne kontakt!

“Working Paper: Exceptionally Many Vulnerable – ‘Dry Tinder’ – in Sweden Prior to COVID-19”
https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3702595

“Sweden’s “Dry Tinder” Accounts for Many Covid-19-deaths”
https://www.aier.org/article/swedens-dry-tinder-accounts-for-many-covid-19-deaths/

Et annet eksempel er Nederland. I Nederland har de hatt veldig strenge tiltak, likevel har Sverige fått ca samme resultat som Nederland med nesten normalt samfunn underveis. Se data fra Nederland her.

Hvis man sammenligner Sverige med Japan så dukker det også opp nye spørsmål:


Her trengs det mer forskning, men en mulig forklaring kan ha med D-vitamin / Metabolsk helse å gjøre. I en studie fant de ut at 76% av eldre italienske kvinner hadde lavt D-vitamin nivå! Japan ligger under 5%, er det da tilfeldig at de har lavere dødsrate?

Finnes det slik sammenligning for D-vitamin mellom Norge og Sverige? Hvis du har informasjon om dette så ta gjerne kontakt!


Mye av dette er forklart i denne videoen:

Ivor Cummins henviser også til forsknings-papirer som har kommet frem til at tiltak og nedstengninger ikke har noen positiv effekt, eller i alle beste fall kun helt minimal effekt: